Eventyr for alle

Standard

ScreenHunter_02 May. 25 20.58

Eventyr er en sjanger som elever i småskolen bør kjenne til. Elevene på 3. trinn bør ikke bare kjenne til eksempler på norske eventyr, men også kjenne til de mest kjente sjangertrekkene.

Her er noen kjennetegn ved eventyrene:

Ubestemt tid
Eventyrene er ikke knyttet til noen bestemt tid.

Eksempel på innledning:

  • Det var en gang …

Ubestemt sted
Eventyrene er ikke knyttet til noe bestemt sted.

Eksempler på uttrykk:

  • Østenfor sol og vestenfor måne
  • Bak de syv blåner
  • I skogen

Personene
Det er som regel få personer som er med i handlingen. De er gjerne snille eller slemme, unge eller gamle, kloke eller dumme, vakre eller stygge. Ofte kan de samme personene gå igjen i flere eventyr.

Eksempler på dette er Per, Pål og Espen Askeladd. Som personer er Per og Pål like.

Andre vesen
Dyr, fugler og planter kan ha menneskelige egenskaper. Ofte møter vi overnaturlige vesener som troll. I «Kvifor bjørnen er stubbrumpet», møter du en bjørn og en rev. Begge kan snakke.

Helten eller heltinnen
Det er bare én helt eller heltinne i hvert eventyr. Han eller hun blir ofte utsatt for én eller flere prøvelser. Se hvordan dette skjer i  Askeladden og de gjode hjelperne.

Magiske tall
Tallene 3, 7, 9 og 12 er magiske tall i eventyrsjangeren. Eksempler:

  • De tre bukkene Bruse som skal til seters for å gjøre seg fete.
  • Askeladden hadde syv gjenstander som han brukte da han skulle målbinde prinsessa.
  • Troll kan ha ni hoder.

Gjentakelser
Handlingen gjentar seg ofte i eventyr. Dette gjør at de er lette å huske og gjenfortelle. I De tre bukkene Bruse gjentar handlingen seg tre ganger.

Reise
Ofte må helten og andre personer legge ut på en reise for å nå et mål. I Prinsessa som ingen kunne målbinde legger tre brødre ut på en reise der målet er å vinne prinsessa og få halve kongeriket.

Hjelp
I «Prinsessa som ingen kunne målbinde» finner Askeladden sju ting han får bruk for når han skal møte prinsessen.

Gode hjelpere
Helten er snill, gir ofte hjelp og får hjelp tilbake. Se hvordan dette skjer i Askeladden og de hjelperne.

Kamp
I flere eventyr møter vi konflikter og kamp. Den største Bukken Bruse tar et oppgjør med trollet De tre bukke Bruse møter på brua.

Faste uttrykk
Noen uttrykk brukes flittig i eventyr. Dette kan være uttrykk som innleder og avslutter eventyrene, men også andre. Eksempler:

  • Langt om lenge
  • Langt og lenger enn langt

Moral
Eventyrene har ofte en moral vi kan lære noe av. Det gode får sin lønn og det onde sin straff.

Slutten
Mange eventyr bruker faste avslutningsuttrykk. Eksempler:

  • Så levde de lykkelig alle sine dager.
  • Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.

Muntlig språk
Språket i eventyrene er preget av dagligtalen. Du finner med andre ord mange replikker i slike tekster.  Det kan gjøre flere av disse eventyrene egnet for fremføring og dramatisering.


 

Elevene skal kunne:

Kompetansemål:

  • lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster.

Læringsmål:

  • kjenne til sjangertrekkene til eventyrene.

Tankekart

Standard

Tankekart er en nyttig verktøy for å oppsummere hva elevene kan i forkant av en læringsaktivitet og i arbeidet med et emne. Det kan brukes i forhold til helt enkle emner til andre aktiviteter som krever stor grad av tankearbeid.

ScreenHunter_01 Nov. 15 14.52

Her er eksempel der elevene skal lære om våren. Dette ble brukt i forkant av læringsøkt med elevene.