Good moring students. How are you? I’m fine thank you. What day is to day? What month is it? What date is it: Gå gjennom dagen.
Klikk på bilde for å forstørre det
Elevene skal lese og deretter skrive fra leseleksen Salto 3b “Drageherren” side 241,242 og 243. Bruk smarttavlen i klasserommet og lytt til teksten på disse siden, gjerne tre eller fire ganger. Etter å ha lyttet til leseleksen så leser elevene som rekker opp hånden deler fra leseteksten. La gjerne noen elever som ikke rekker opp hånden lese fra leseleksen. Elevene skal så skrive fra leseleksen. Fint om teksten står på smarttavlen slik at de som sitter nærmest kan se den. Pass på blyantgrepet til elevene. De skal skrive mer enn det som står skrevet på teksten over. De som føler seg trygge kan også skrive fritt om fortellingen.
Etter at elevene har skrevet ned teksten kan de begynne med ukeprøven.
2.økt’
Matematikk: Alle emner Elevene skal jobbe i Multi-bøkene sine samt Brøkhefter og Målehefter som de har i hyllene sine. De elevene som ikke rakk å bli ferdig med ukeprøven gjør den ferdig.
3.økt
Norsk: Elevene skal arbeide i Salto 3b arbeidsbok. Elevene skal jobbe med de sidene de ikke har gjort på tidligere kapitler vi har jobbet med i dette semestret. De elevene som blir ferdige kan arbeide med ipaden med Salaby- norsk.
Elevene i 3.klasse skal kjenne til noen av ordklassene. Verb og substantiv samt adjektiv og adverb er nyttig for elevene på 3.trinn å kjenne til og kunne forklare/vite forskjellen på dem.
Man begynner med substantiv. Elevene bør kjenne til at Substantiv er navn på ting, personer og begreper. I tillegg setter man en artikkel foran substantivene enten en, ei eller et.
Verb kan forklares som gjøre-ord. Verb er noen som forklare hva som skjer eller hva som gjøres.
Hvordan få elever på småskoletrinnet til å begynne med vurdering for læring? Det viktigste elevene arbeider med i denne perioden, er leseopplæringen. Det er derfor nyttig om elevene får anledning til å vurdere eller evaluere hverandre i forhold til prestasjonene sine i leseopplæringen.
Elevene bør tidlig i skoleløpet få muligheten til å utvikle forståelse for kriteriene for god lesing. På denne måten kan de ved å lytte til andre, utvikle egen lesing, Elevene blir etter hvert flinke til å evaluere hverandres lesing og bruke kriteriene som vises i oversikten under. Lærer må bruke kriteriene og spørre etter dem etter en økt der elevene har lyttet til en medelevs opplesing av leseleksen. Det er en fordel at elevene har kjennskap til teksten som skal leses opp. De har selv lest den, kjenner innholdet og på den måten er det lettere å vurdere medelevens oppleseinnsats.
Vurdering av lesing. Skape et klassemiljø der elevene utvikler egen lesing ved å vurdere hverandre. lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære -Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i faget.
I det norske språket finnes det mange ord som er skrevet med u, men som uttales med o. I andre språk kan dette være hovedregelen, men også på norsk er dette fenomenet brukt ofte i språket.
BISON-metoden er en førlesingsstrategi for å få et overblikk over en ny tekst ved å fokusere på elementer i teksten som bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og nøkkelbegreper.
BISON-overblikk: En huskeregel for å forberede seg på tekstens innhold før man begynner å lese.
Hvis du lurer på hva du skal gjøre når du skal ta et BISON-overblikk over en tekst, skal du tenke på ordet BISON. Hver bokstav i dette ordet står for en ting du skal gjøre når du tar et BISON-overblikk.
B – bilder/illustrasjoner. Studer alle bilder og illustrasjoner, også tabeller og skjemaer. Husk å lese bildetekstene også.
I – ingress/innledning – et overblikk over teksten, får aktivert bakgrunnskunnskap og er ”påkoblet” før selve leseaktiviteten begynner.
S – slutt/sammendrag/siste avsnitt. Les siste avsnitt i teksten. Der skriver forfatteren ofte et lite minisammendrag.
O – les alle overskriftene i den teksten du skal lese. En lang tekst er ofte delt opp i mindre deler, hver med sin overskrift.
N – NB- ord. Les alle NB-ordene i teksten. NB er forkortelse for ”notabene” og betyr ”legg merke til”. NB-ord er ord som leseren skal legge spesielt merke til. Ordene kan merkes på forskjellige måter: – kursiv: Bokstavene står på skrå. – understreking: Ordene får en strek under seg. – fete typer: Ordene er skrevet med tykke, fete bokstaver. – STORE BOKSTAVER: Av og til er viktige ord skrevet med STORE BOKSTAVER.
Gjør dette sammen med elevene de første gangene, så kan elevene gjøre det i par eller grupper, før de etter hvert også kan gjøre det individuelt.
Her kan lærere og foreldre lese mer om Bison-lesestrategi:
Her selve kortene som dere kan bruke i undervisningen. Man kan bruke kortene i klassen og samtale med elevene og hva bokstavene står for. Vil gjerne ha tilbakemelding om hvordan dere bruker Bisonproduktene i klasserommet.
Bison er en strategi som brukes i forkant av at elevene leser en tekst. På denne måten blir teksten lettere å forstå. Sammen med andre strategier får elevene større utbytte av lesingen og forståelsen for teksten før den leses.
Bisonsymbol-kort
Det har blitt laget nye kort da det har blitt tatt utgangspunkt i bokstavene B-I-S-O-N og i en bison. Kortene må klippes ut og på den ene siden og bokstavene B-I-S-O-N på den andre siden. Kortene brukes til å gjøre elevene kjent med hva bison står for. Disse kortene er egnet for småskoletrinnet da elevene ennå ikke er skrivekyndige nok til å skrive ned hva de finner i en tekst, men kan ha nytte av disse kortene som minner dem om hva bokstavene i Bison står for.
Bison-skjema som elevene kan bruke i klasserommet. Dere må gjerne kopiere skjema og bruke det. Alt materialet i Den magiske koden er gratis fordi vi tror og mener at skolen skal være gratis.
Det finnes to typer sammenhengende skrift som har røtter i norsk skole. Den eldste er løkkeskriften som hadde monopol i skolen frem til begynnelsen av 70-tallet. Stavskriften ofte omtalt som formskrift, kom for alvor for 40 år siden. Siden den gang har mange diskutert hvilken form som er mest hensiktsmessig for elevenes evne til å skrive slik at andre kan forstå håndskriften. Kravet om sammenhengende håndskrift er ikke lenger absolutt som tidligere. I følge Fagfornyelsen er det i dag snakk om et krav om at elevene utvikler en personlig håndskrift. Mange forstår dette slik at elevene godt kan skrive blokkbokstaver uten å ha en sammenhengende skrift. Det er riktig at mange elevers evne til å uttrykke seg skriftlig har blitt hindret av det rent finmotoriske nivået til hver enkelt elev, men å fjerne sammenhengende skrift fra læreplanen, virker drastisk og kanskje ikke så veloverveid.
Alfabetet i løkke:
Her er stavskrift:
Ulemper med løkkeskrift
Motorisk vanskelig for mange elever på grunn av at bokstavene er ‘nye’ og må læres på nytt.
Bortkastet tid, når elevene likevel skal lære en funksjonell håndskrift.
Stygg og uforståelig skrift hvis en ikke mestrer skriften.
Løkkeskrift ligner ikke på den skriften som brukes i læreverkene.
Elevene kan lage ‘løkker’, og trenger ikke følge samme linje ned på bokstavene og en mister ikke flyten slik som i stavskrift (eks. g, h, j, t og y.)
Elevene lærer å lese forskjellige typer håndskrift.
Pen håndskrift når en klarer å mestre skriften.
Uenigheten om hvilken håndskrift man skal bruke vil fortsette. Det finnes ingen entydig svar på spørsmålet. Hver og en lærer er nødt til å vurdere og avgjøre dette. Det er en fordel om man bli enig enten på skolenivå eller enda bedre på kommunenivå. Mange kommuner har gitt føringer på dette.
Ragnheidur Karlsdottir, professor i pedagogikk ved NTNU, sier det er hipp som happ om elevene lærer løkkeskrift eller stavskrift. «Det er ingen forskjell mellom de to skriveformene på hvor gode elevene blir til å skrive. Vi ser faktisk ingen forskjell i funksjonaliteten – altså hvor fort og pent de skriver»
Målet uansett hvilken form en klasse eller skole velger må være at elevene i løpet av barnetrinnet tilegner seg en funksjonell håndskrift. Forskning viser at det å ha en funksjonell håndskrift gir mange gevinster. 4 fordeler med å skrive for hånd.
Med innføring av digitale hjelpemidler i skolen der elevene får utdelt en ipad eller en datamaskin, blir diskusjon om håndskrift på ny. Det er ingen tvil om at håndskriften har fordeler, men det er også sikkert at for de har utfordringer med å uttrykke seg med håndskrift er dette en stor hindring i arbeidet med å uttrykke seg skriftlig.
Kompetansemål fra KO6:
skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving
Vi har noen diftonger i det norske språket og de fem mest kjente er: ei, au, øy, ai og oi. Det er fint om elevene lærer disse og automatiserer hvordan de er skrevet. Å lære diftonger i et språk er ikke bare viktig, men også nødvendig for rettskriving. Det brukes mye tid på å lære diftongene og det er fordi det er vanskelig for noen.
En diftong er to bokstaver (vokaler) som til sammen blir en lyd. I norsk finnes det flere diftonger enn de fem som er nevnt her.
Digitale ferdigheter er en av de fem ferdighetene vi skal fokusere på. De digitale ferdighetene er likestilt med det å skrive og lese. Det er derfor viktig at elevene lærer og får øvelse i de ferdighetene som kreves etter 4.trinn allerede mens elevene går i 3.klasse.
Den magiske koden 3 