Bison

BISON-blikk: En huskeregel for å forberede seg på tekstens innhold før man begynner å lese.

Hvis du lurer på hva du skal gjøre når du skal ta et BISON-overblikk over en tekst, skal du tenke på ordet BISON. Hver bokstav i dette ordet står for en ting du skal gjøre når du tar et BISON-overblikk.

B – bilder/illustrasjoner. Studer alle bilder og illustrasjoner, også tabeller og skjemaer. Husk å lese bildetekstene også. 

I – ingress/innledning – et overblikk over teksten, får aktivert bakgrunnskunnskap og er ”påkoblet” før selve leseaktiviteten begynner.

S – slutt/sammendrag/siste avsnitt. Les siste avsnitt i teksten. Der skriver forfatteren ofte et lite minisammendrag.

O – les alle overskriftene i den teksten du skal lese. En lang tekst er ofte delt opp i mindre deler, hver med sin overskrift.

N – NB- ord. Les alle NB-ordene i teksten. NB er forkortelse for ”notabene” og betyr ”legg merke til”. NB-ord er ord som leseren skal legge spesielt merke til. Ordene kan merkes på forskjellige måter: – kursiv: Bokstavene står på skrå. – understreking: Ordene får en strek under seg. – fete typer: Ordene er skrevet med tykke, fete bokstaver. – STORE BOKSTAVER: Av og til er viktige ord skrevet med STORE BOKSTAVER.

 Gjør dette sammen med elevene de første gangene, så kan elevene gjøre det i par eller grupper, før de etter hvert også kan gjøre det individuelt.

Her kan lærere og foreldre lese mer om Bison-lesestrategi:

Bison-lesestrategi

Bison-plakat

Kompetansemål:

• finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir

Lærinngsmål:

• lese og forstå en tekst ved å bruke en lesestrategi

Advertisements

Løkke eller stavskrift?

Her er de to skrifttypene vi har å velge mellom:

Først i alfabetet i løkke:

Her er stavskrift:

Ulemper løkkeskrift

• Motorisk vanskelig for mange elever på grunn av at bokstavene er ‘nye’ og må læres på nytt.

• Bortkastet tid, når elevene likevel skal lære en funksjonell håndskrift.

• Stygg og uforståelig skrift hvis en ikke mestrer skriften.

• Løkkeskrift ligner ikke på den skriften som brukes i læreverkene.

• Dysleksiforbundet anbefaler stavskrift (jfr. dt.no).

Fordeler med løkkeskrift

• Elevene kan lage ‘løkker’, og trenger ikke følge samme linje ned på bokstavene og en mister ikke flyten slik som i stavskrift (eks.  g, h, j, t og y.)

• Elevene lærer å lese forskjellige typer håndskrift.

• Pen håndskrift når en klarer å mestre skriften.

Stavskrift og løkkeskrift?

Kompetansemål fra KO6:

• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

Diftongene

Vi har fire diftonger i norsk som er mest brukt i det norske språket. De er ei, au, øy og ai. Vi har også en annen som vi bruker av og til. Den heter oi.

En diftong er to bokstaver (vokaler) som til sammen blir en lyd. I norsk finnes det flere diftonger enn de fem som er nevnt her. 

Tekster med diftongene:

Diftonger_11

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter er en av de fem ferdighetene vi skal fokusere på. De digitale ferdighetene er likestilt med det å skrive og lese. Det er derfor viktig at elevene lærer og får øvelse i de ferdighetene som kreves etter 4.trinn allerede mens elevene går i 3.klasse.

Her er noen nyttige oppgaver:

Digitale ferdigheter

Kompetansemål:

• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

Læringsmål:

• kunne skrive e-mail, kjenne til verktøy i word.

Ord- og tekstkunnskap

Elevene på 3.trinn bør få trening i ord og tekstkunnskap. Dette betyr at elevene bør møte «fokusord» hver uke. Disse kan man finne i alle fag og bør være synlige i klasserommet. Dette er en fin øvelse for elevene i det å forstå de ordene de møter i løpet av uken i alle fag. Det å forstå disse ordene og begrepene fører med seg at elevene forstår det de leser bedre.

Her er noen oppgaver som kan hjelpe elevene til å forstå ord og begreper:

Ord- og tekstkunnskap

 

Grunnleggende ferdigheter i norsk

Grunnleggende ferdigheter i norsk:

Kunne uttrykke seg muntlig: Rim, rytme, språklyder, ord og setninger, følelser og meninger, fortelle, samtale, lytte og gi respons.

– Kunne uttrykke seg skriftlig: leseforståelse, sammenheng mellom språklyd og bokstav, bruke bokstaver og ord i håndskrift og på tastatur, finne egne bøker å lese.

– Kunne lese: ulike lesestrategier.

– Kunne regne: telle stavelser, lyder, ord.

– Kunne bruke digitale verktøy: Bruke data til skrivetrening.

 

Ti leseråd til foreldre